Å fly i Europa er tidvis en noe oversiktlig og stessende sak. Noen ganger er det bare å følge strømmen av turister, mens man andre ganger blir svett av å orientere seg om hvor man skal gå for å havne på rett fly.
Noen flyplasser er enkle å forholde seg til, og jo mindre de er dess enklere er det å finne frem. I Norge er selv Gardermoen ganske så oversiktlig, men den er ikke noen stor flyplass i Europeisk målestokk.
De mest uoversiktlige flyplassene er dem som består av flere terminaler. Dette gjelder da selvsagt meget store flyplasser. I sommer var jeg på to turer til Spania. En ene turen gikk via Barcelona til Santander, mens returen gikk via Madrid. Neste tur var til Madrid med mellomlanding i Oslo og København. På slike turer får man virkelig et inntykk av hva som er en enkel reise og hva som er mer slitsomt.
For å ta det enkle først, så har Santander en liten og meget oversiktlig flyplass. Den kan sammenlignes med en liten norsk flyplass. Alt gikk raskt for seg, og det var ikke mulig å ta feil av hvor man skulle gå.
Også den mest slitsomme flyplassen ligger i Spania, og det er Madrid. Her må man noen ganger bevege seg mellom ulike terminaler som ligger et godt stykke fra hverandre. Å få levere bagasjen kan også ta lang tid. Ved en anledning stod jeg i kø i nesten en time. Når man først har fått levert fra seg bagasjen og har funnet gaten, blir det imidlertid langt enklere. Da er det med ett god plass og lite støy. De tette folkemassene avtar og man kan rolig konstatere at man er kommet frem til rett gate.
Det er mye som avgjør hvorvidt man synes det er OK å reise. Kvaliteten på senene på flyet eller serveringen er ikke nødvendigvis det viktigste. For min egen del er mellomlandningene på større flyplasser den mest slitsomme delen, og når jeg nå velger mellom alternative flyruter forsøker jeg å unngå de mest slitsomme flyplassene.
Illustrasjonsfoto fra flyplassen i Burgas i Bulgaria.
Ferie og reiselyst 