Category Archives: Uncategorized

To øyer, to land og to landfaste attraksjoner

Å bosette seg på ei øy, kunne være en trygghet i turbulente tider. Under skiftende tider i middelalderen, murte man seg gjerne inne på ei lita øy som var stor nok til å ringe inn med en høy forsvarsmur. Høye murer og ei naturlig vollgrav fra havet, utgjorde et effektivt forsvar mot angrep.

Her følger to turistattraksjoner som hver på sin måte har hatt nytte av å være isolert fra fastlandet, men som senere fant det praktisk og nødvendig å knytte seg sammen med fastlandet.

Vi begynner i Bulgaria. Like ved Sunny Beach (i gangavstand) ligger Nessebar. I enden av den lange stranda som sokner til Sunny Beach, strekker det seg ut ei øy med gamle murer. Dette er restene fra middelalderens festningsverk rundt Nessebar. Historien til Nessebar strekker seg tilbake til flere århundrer f. Kr. Selv før romertiden preget byen sine egne mynter. Her var det også tempel, agora og akropolis som stammer fra tiden under hellensk styre.  Byen har hatt sine glans-perioder, men også perioder da den nesten var helt fraflyttet. I dag er øya gjort landfast med en bred steinfylling og tofelts vei med gangsti på hver side. 

Bilde

Fra Svartehavet går vi sørover og ut i Middelhavet. Nord i Adriaterhavet ligger Kroatia med sine ferieperler stødd langs kysten. Også her finner vi en liten by med en lang historie. På kyststrekningen mellom Trogir og Sibenik, ligger øya Primosten. Her går bosettingen tilbake flere tusen år, og her livberget man seg av fiske og landbruk. Landbruket bestod i dyrket mark på fastlandssiden der oliven, sitrus og druer var viktige handelsvarer. I dag ser vi fremdeles rester etter forsvarsmurene som omkranset bykjernen. I likhet med Nessebar er denne vakre øya nå gjort landfast – ikke med ei bro – men med en solid steinfylling som støtter veien som fører deg inn gjennom den gamle byporten.

Bilde

Disse to øyene er omtrent like store, og har begge hatt betydning for sitt område i historisk sammenheng. I hvert sitt land og i hver sin region er de nå hovedattraksjoner for turister som trafikkerer området. Begge er absolutt verdt et besøk.

Reklamer

Alanya og Aspendos

Mange tilberinger ferien sin på Tyrkias sørkyst – gjerne ved Alanya – og da bør man få med seg oldtidsbyen Aspendos.

Aspendos ligger nesten midt mellom Side og Antalya, og den er da heller ikke langt fra Alanya. Ca. 8 km. fra kysten, ligger Aspendos. Elva gjorde i sin tid byen til en handelsby med adgang for frakteskip. I dag kan du se det vakre teateret i Aspendos; bygget tidlig i romertiden og det best bevarte teateret vi har fra antikken.

Bilde

I tillegg ser man restene av de imponerende akvaduktene som en gang forsynte den øvre delen av byen (akropolis) med vann. Rester av templer og andre bygg, kan man også se. De fleste av ruinene og severdighetene ser du på dette kartet over Aspendos.

Sol og varme er kjærkomment, men etter en endt ferietur til andre land er det godt å komme hjem med opplevelser og minner som lar oss fundere over de sivilisasjoner og samfunn som eksisterte for over 2000 år siden. Foto: stock.xchng: Alposman koparan.

Efesos – Byen som tørket inn

På Tyrkias vestkyst ligger en av de største minnesmerkene fra oldtiden. En gang var Efesos provinshovedstad i Romerriket, og blant det som er restaurert i dag, kan vi bare ane hvilken storhet som har rådet i byen. Det store arkeologiske området er åpent for turister, og dersom du ferierer i Bodrum, er du like ved Selcuk og Efesos.

Med sine mektige byggverk som strekker seg tilbake over 2000 år i tid, er det et tankekors at denne vakre byen bare forsvant. I løpet av 1500-tallet var den da muslimske byen i ferd med å bli helt forlatt. Tilbake stod templer, undervisningsbygg, murer, kirker, moskeer, monumenter og et antikk teater som kunne romme 23000 tilskuere.

Jo, Efesos’ fall har en forklaring. Flere jordskjelv har riktignok rammet byen – og påkrevd kostbare reparasjoner og gjenoppbygging. Kriger og uro gav også byen harde tider. Likevel var det endringer i vannføringen og avleiringer fra elva Eaystros som gav byen nådestøtet. Fra å være en aktiv havneby med adgang til Adriaterhavet, la elvevannet konstant fra seg avleiringer på sin vei til havet. Flere ganger ble utløpet mudret, men til slutt gav man opp. Sand og mudder fylte den brede kanalen ut mot havet, og elva tørket gradvis inn. Byen mistet kontakten med havet, og dermed forsvant den viktigste ruten for handel og kommunikasjon.

I dag ligger ruinene tilbake i innlandet. Bare en dam ligger tilbake der havna var. Derfra går en bekk et stykke østover. Nå ligger ruinene over 6 km. fra havet, men de vitner fremdeles om sin storhetsperiode.