Samværet mellom de to kroatiske byene Cavtat og Dubrovnik strekker seg bakover til slutten av romertiden. Romerrikets fall, gjorde store endringer i bosettingsmønsteret i flere land, og i Kroatia har vi flere eksempel på hvordan innbygger måtte finne seg nye bosted og dermed etablerte kjernen til nye byer.
Da byen Salona ble ødelagt på 600-tallet, flyktet innbyggerne sørøstover der de inntok palasset til den tidligere romerske keiseren Diokletian. Dette dannet grunnlaget for byen Split som nå er den nest største byen i Kroatia.
Mens Split vokste, ble den mektige byen Salona forlatt og nesten glemt. Et lignende hendelsesforløp finner vi lengre sørøst i Kroatia. Der ble byen Cavtat inntatt av romerne, og rester etter dette finnes fremdeles i byen. Da andre folkegrupper angrep byen på 600-tallet, flyktet innbyggerne til ei øy like nord for Cavtat. Denne øya fikk således en bosetting som utviklet seg til en by. Da det ble trangt om plassen, ble sundet mellom øya og fastlandet fylt igjen slik at byen kunne vokse videre. I dag kjenner vi dette som gamlebyen i Dubrovnik.
Mens Salona (avbildet øverst) ved Split ble fraflyttet, rasert og glemt, klarte Cavtat å fortsette som en levende kystby – med nære bånd til Dubrovnik. I dag er Cavtat et nydelig turiststed mens Dubrovnik er det mest pupulære reisemålet i Adriaterhavet. Bildet over er tatt i Cavtat, og til venstre ser vi et cruiceskip i innseiligen til Dubrovnik.
Foto: Magnus Tangen og Kjell Birger Sønstabø
Ferie og reiselyst 